Internasjonal utbytteskatt og eliminering av dobbelbeskatning i 2026

Lær hvordan du unngår å betale skatt to ganger på utbytte fra utlandet i 2026. Vi forklarer kildeskatt, aksjesparekonto og fradrag i detalj.

Å bygge en portefølje som genererer løpende kontantstrøm er en av de mest velprøvde metodene for langsiktig formuesbygging, men i 2026 er det tekniske landskapet for internasjonale investeringer mer komplekst enn noen gang. For mange investorer stopper ambisjonene ved landegrensen, ikke på grunn av manglende muligheter, men på grunn av frykten for det byråkratiske mørket som omgir internasjonal beskatning. Når du mottar utbytte fra et selskap notert i USA, Tyskland eller Frankrike, utløses det automatisk mekanismer i det lokale skattesystemet som kan barbere bort en betydelig del av din avkastning før pengene i det hele tatt når din norske konto. Den fundamentale utfordringen ligger i samspillet mellom kildeskatt og den norske utbytteskatten. Uten en proaktiv tilnærming til sparing og investering risikerer du å betale skatt to ganger på samme krone, noe som teknisk sett ødelegger effekten av renters rente over tid.

Gjennom min tid i bankvesenet og som rådgiver for formuende privatpersoner, har jeg observert at selv erfarne investorer taper store beløp fordi de ikke forstår hvordan skatteavtaler fungerer i praksis. Kildeskatt er ikke en endelig kostnad, men en forskuddsbetaling som i mange tilfeller kan motregnes i din norske skatt. I 2026 har Skatteetaten automatisert flere av disse prosessene, men ansvaret for at tallene er korrekte, og at du faktisk krever de fradragene du har krav på, hviler fortsatt på dine skuldre. Denne artikkelen skal dekonstruere de tekniske fallgruvene ved utenlandske utbytter, analysere de ulike kontotypenes fordeler og gi deg en konkret oppskrift på hvordan du sikrer at din passive inntekt forblir din, og ikke forsvinner i et internasjonalt skattegap. Valget mellom disse kontotypene er avgjørende for skatten, så les mer om forskjellen på ASK og fondskonto her.

Min erfaring fra innsiden av banken viser at de fleste investorer som opplever skattemessige lekkasjer, gjør det på grunn av feilaktig bruk av kontotyper for spesifikke markeder. I en verden der kapital flyter fritt over landegrensene, er skattesystemene fremdeles forankret i nasjonale interesser, noe som skaper asymmetri for den enkelte sparer. For å lykkes som global utbytteinvestor i 2026, må du behandle skatt som en operasjonell risiko som må håndteres med samme presisjon som selve aksjevalget.

⚡ Kort forklart

• Kildeskatt er skatt som trekkes i det landet der selskapet du eier aksjer i, har sin opprinnelse.
• Norge har skatteavtaler med de fleste land som begrenser kildeskatten til 15 % for privatpersoner.
• Dobbelbeskatning oppstår hvis du betaler full kildeskatt ute og full utbytteskatt i Norge uten å kreve fradrag (Kreditfradrag).
• Aksjesparekonto (ASK) er ofte ugunstig for utbytteaksjer fra land utenfor EØS, da du ikke får direkte fradrag for kildeskatt inne på kontoen.
• For 2026 er den effektive utbytteskatten i Norge på 37,84 % etter at Multiplikasjonsfaktoren på 1,72 er hensyntatt.

Kildeskattens anatomi og tekniske virkemåte

Kildeskatt er en skatteform som pålegges inntekt ved kilden, altså i det landet hvor verdiskapingen og utbetalingen finner sted. Når et amerikansk selskap som Microsoft eller Apple utbetaler utbytte til en aksjonær bosatt i Norge, er det de amerikanske skattemyndighetene (IRS) som først krever sin del. Teknisk sett skjer dette før pengene i det hele tatt får lov til å forlate USA. Uten dokumentasjon på at du er bosatt i et land med en gjeldende Skatteavtale, kan denne satsen være så høy som 30 %. Heldigvis har Norge en omfattende skatteavtale med USA som begrenser dette trekket til 15 % for de fleste private investorer, men dette krever aktiv handling fra din side.

Problemet oppstår i det øyeblikket disse midlene skal rapporteres til norske myndigheter. Skatteetaten ser på utbyttet som alminnelig inntekt fra aksjer. For å beregne skatten i Norge brukes en faktor for å justere utbyttet slik at det skattlegges likt som høyeste marginalskatt på lønnsinntekt. I 2026 er denne faktoren 1,72. Regnestykket for norsk skatt før eventuelle fradrag ser slik ut: Norsk skatt = (Utbytte i NOK * 1,72) * 22 %. Dette betyr at staten tar en betydelig bit av kaken, og hvis du ikke har kontroll på hva som allerede er betalt til utlandet, ender du opp som en ufrivillig bidragsyter til to statskasser samtidig.

Dersom du har mottatt 10 000 kroner i utbytte, vil den norske skatten utgjøre 3 784 kroner. Hvis det i tillegg er trukket 15 % kildeskatt i USA (1 500 kroner), vil din totale skattebelastning være 5 284 kroner dersom du ikke foretar deg noe. Dette tilsvarer en effektiv skattesats på over 52 %, noe som er langt høyere enn det lovgiver har til hensikt. For å unngå dette, må du implementere en korrekt strategi for utbytteaksjer som tar høyde for kreditfradrag og korrekt kontovalg.

Kildeskattesatser i ulike markeder

For en investor med globale ambisjoner er det avgjørende å kjenne til de ulike satsene som gjelder i de markedene man opererer i. Selv om 15 % er en vanlig sats i mange avtaler, finnes det viktige unntak og tekniske detaljer som varierer fra land til land.

Nedenfor følger en teknisk oversikt over kildeskattesatser i land som er populære blant norske utbytteinvestorer i 2026. Legg merke til at enkelte land krever spesifikk dokumentasjon for å innvilge den reduserte satsen i skatteavtalen.

Oversikt over kildeskattesatser og krav per land 2026

Denne oversikten viser de mest relevante satsene for privatpersoner bosatt i Norge, men det understrekes at selskapsform kan endre disse forutsetningene.

Skatteavtaler og begrensninger i praksis

Norge har inngått skatteavtaler med over 80 land for å forhindre dobbelbeskatning. Disse avtalene definerer hvor mye kildeskatt et land maksimalt kan kreve av en person bosatt i Norge. Det er imidlertid din oppgave å sørge for at banken eller megleren du bruker har registrert din bostedsadresse korrekt. Ved investering i USA er det W-8BEN som er det sentrale dokumentet. Dette er et teknisk dokument som bekrefter at du ikke er skattepliktig til USA, og dermed har krav på den reduserte satsen i skatteavtalen. Dersom du glemmer dette, vil du bli trukket 30 % skatt, og du får som regel kun fradrag for 15 % i Norge. De resterende 15 % er i praksis tapt med mindre du starter en ekstremt tungvint prosess mot amerikanske skattemyndigheter for å få dem refundert.

I land som Tyskland og Frankrike er prosessen betydelig mer krevende enn i USA. Her trekker lokale myndigheter ofte full sats (f.eks. 26,375 % i Tyskland) som standard. For å få differansen mellom 26,375 % og avtalesatsen på 15 % tilbake, må du sende inn fysiske krav til de respektive landenes skattemyndigheter. Dette innebærer ofte krav om stempel fra norske myndigheter som bekrefter ditt skattemessige bosted. For småbeløp er administrasjonskostnaden ved dette ofte høyere enn selve refusjonen, noe som gjør at mange investorer rett og slett gir opp disse pengene. Dette er en skjult kostnad ved internasjonal diversifisering som sjelden nevnes i meglerhusenes markedsføring.

Valg av kontotype for utenlandske aksjer

Aksjesparekontoen har vært en suksess for norske småsparere, men når det kommer til utenlandske utbytteaksjer, er den teknisk sett beheftet med en betydelig svakhet. ASK er designet for å gi skattekreditt, slik at du kan reinvestere gevinster og utbytter uten umiddelbar beskatning. Dette fungerer utmerket for norske selskaper og selskaper innenfor EØS som ikke trekker kildeskatt.

Forskjellen i hvordan kildeskatt behandles på en aksjesparekonto sammenlignet med en ordinær Verdipapirkonto (VPS-konto) er kanskje det viktigste valget du tar i 2026. Mens ASK utsetter skatten, gjør den det også umulig å benytte seg av kreditfradraget for kildeskatt betalt til land utenfor EØS det samme året.

Økonomisk sammenligning av utbytte på ASK og VPS-konto

For å illustrere den faktiske kostnaden ved å velge feil konto, ser vi på et utbytte fra et amerikansk selskap på kr 10 000. Regnestykket tar høyde for at kildeskatten er tapt på ASK, mens den motregnes på VPS.

Sammenligningen viser at en investor som bruker aksjesparekonto for amerikanske utbytteaksjer, i praksis betaler 15 % mer i skatt totalt over tid.

Den tekniske utbyttefellen i ASK

Når du holder en amerikansk utbytteaksje på en ASK, skjer følgende: Selskapet utbetaler utbytte, amerikanske myndigheter trekker 15 % kildeskatt, og netto utbytte (85 %) settes inn på din ASK. Her oppstår det tekniske problemet: Fordi utbyttet inne på en ASK ikke skattlegges i Norge før du tar ut pengene fra kontoen, har du ingen «norsk skatt» å motregne kildeskatten i det året den blir trukket. Du får altså ikke benyttet kreditfradraget. Når du en dag tar ut pengene fra din ASK, må du betale full norsk utbytteskatt (37,84 %) på hele beløpet du tar ut utover Skjermingsfradrag. Kildeskatten du betalte ti år tidligere er i praksis en tapt kostnad. For investorer som fokuserer på passive inntektsstrømmer, kan dette utgjøre en massiv forskjell i sluttresultat.

For aksjer som utbetaler høye utbytter fra land utenfor EØS, er en ordinær VPS-konto ofte teknisk overlegen. På en VPS-konto skattlegges utbyttet løpende hvert år. Dette betyr at når du får trukket 15 % kildeskatt i USA, kan du kreve dette beløpet som et direkte fradrag i den norske skatten du uansett må betale for det samme utbyttet det året. Ved å bruke en VPS-konto har du eliminert dobbelbeskatningen fullstendig. Du betaler nøyaktig det samme i skatt som om det var et norsk utbytte, men skatten er delt mellom to land. Denne nyansen er helt sentral for alle som ønsker å maksimere sine ideer for passiv inntekt gjennom en global portefølje.

Slik krever du fradrag for kildeskatt: Form RF-1147

Selv om du bruker en VPS-konto, skjer ikke fradraget alltid helt automatisk. De fleste store norske banker og meglere rapporterer inn utenlandsk utbytte og betalt kildeskatt til Skatteetaten, men informasjonen havner ofte i «foreløpige» felter i skattemeldingen som krever verifisering. Du må selv sørge for at tallene stemmer og at du faktisk krever fradraget for å unngå tap av kapital.

Teknisk sett gjøres dette i skjemaet RF-1147 (Fradrag for skatt betalt i utlandet av person). Her må du spesifisere hvilket land utbyttet kommer fra, brutto beløp i norske kroner, og hvor mye kildeskatt som er trukket. Det er viktig å merke seg at du kun får fradrag opp til den satsen som er definert i skatteavtalen. Hvis du har blitt trukket 25 % i et land hvor avtalen sier 15 %, vil Skatteetaten kun gi deg 15 % fradrag. De resterende 10 % må du selv kreve tilbake fra skattemyndighetene i landet der selskapet er hjemmehørende. Dette er en prosess som ofte er så tidkrevende og kostbar at den kun lønner seg for svært store beløp. Som profesjonell rådgiver anbefaler jeg alltid å logge inn på Skatteetatens portaler tidlig i april for å sikre at alle utenlandske utbetalinger er korrekt postert.

Organisering av større utbytteporteføljer

For investorer med en portefølje som overstiger visse terskelverdier, blir spørsmålet om organisering gjennom et personlig selskap aktuelt. Dette introduserer et nytt sett med tekniske regler og muligheter for skatteplanlegging.

Valget mellom personlig eierskap og eierskap gjennom et aksjeselskap avhenger av om du planlegger å reinvestere utbyttet umiddelbart eller om du trenger pengene til privat forbruk. For utenlandske aksjer er reglene for selskap mer komplekse enn for norske aksjer.

Beskatning ved ulike eierformer

Tabellen viser den tekniske forskjellen i beskatning avhengig av hvordan du velger å organisere ditt eierskap i utenlandske utbytteaksjer i 2026.

For investorer med større porteføljer kan et aksjeselskap (AS) være en mer effektiv struktur for å håndtere utenlandske utbytter. Under Fritaksmetoden er utbytte fra selskaper innenfor EØS i utgangspunktet skattefritt for et norsk AS (med unntak av en 3 % sjablonginntekt som skattlegges med 22 %). Når et AS mottar utbytte fra land utenfor EØS, for eksempel USA, gjelder ikke fritaksmetoden. Utbyttet skattlegges som alminnelig inntekt med 22 %. Dette virker umiddelbart mer gunstig enn personlig beskatning på 37,84 %, men husk at du må betale utbytteskatt på nytt når du tar pengene ut av ditt AS til privat bruk.

Den tekniske fordelen med AS er imidlertid evnen til å utnytte kreditfradraget mer effektivt dersom selskapet har annen skattepliktig inntekt. I et AS kan du motregne betalt kildeskatt direkte i selskapsskatten. Dersom ditt AS har betalt 10 000 kroner i kildeskatt til USA, og selskapet totalt skal betale 50 000 kroner i skatt til Norge (fra for eksempel konsulentvirksomhet eller andre investeringer), kan du trekke de 10 000 kronene rett fra den norske skatteregningen. Dette gir en umiddelbar likviditetsfordel som du ikke får på en privat ASK.

Utfordringen med kildeskatt på fond

Mange velger å investere i utenlandske aksjer gjennom utbyttefond (UCITS-fond registrert i for eksempel Luxembourg eller Irland). Her er det en skjult skattefelle: Det er fondet som eier aksjene, og dermed er det fondet som betaler kildeskatt til landene der de underliggende selskapene er hjemmehørende. Som norsk investor får du sjelden eller aldri se denne kildeskatten spesifisert, og du får heller ikke fradrag for den i din norske skattemelding. Skatten er «bakt inn» i fondets kursutvikling.

Dersom et fond i Luxembourg eier amerikanske aksjer, vil fondet bli trukket 15 % kildeskatt av USA. Når fondet deretter utbetaler utbytte til deg i Norge, må du betale norsk utbytteskatt på det beløpet du mottar. Du har da i praksis betalt skatt i to ledd uten mulighet for kreditfradrag. For å unngå dette bør du som bevisst investor se etter fond som er hjemmehørende i Norge, da norske fond ofte kan utnytte skatteavtaler mer effektivt på vegne av andelseierne, eller investere direkte i enkeltaksjer der beløpene forsvarer administrasjonen. I 2026 har vi sett en økning i såkalte «syntetiske fond» som forsøker å omgå noe av denne problematikken, men disse medfører en annen type motpartsrisiko som må vurderes nøye.

Valutarisiko og skatteberegning

En teknisk detalj som ofte overses i 2026, er at Skatteetaten beregner skatt basert på valutakursen på utbetalingsdatoen. Dersom du mottar utbytte i USD, må dette regnes om til NOK. Hvis dollaren er sterk når du mottar utbyttet, blir din skattepliktige inntekt i Norge høyere. Dette skaper en situasjon der du kan ende opp med å betale mer i skatt enn forventet dersom valutakursen svinger i din disfavør mellom utbetalingstidspunktet og det tidspunktet du faktisk veksler pengene til NOK. For profesjonelle investorer er det derfor vanlig å ha valutakontoer for å unngå unødvendig veksling, men skatteberegningen må uansett gjøres i norske kroner for hvert enkelt utbytte.

Denne administrative byrden er prisen man betaler for den globale diversifiseringen, men den tekniske gevinsten ved å eie verdens ledende selskaper veier som regel opp for dette arbeidet. En annen faktor er Skjermingsrenten, som i 2026 har steget i takt med det generelle rentenivået. Skjermingsfradraget beregnes av aksjens kostpris og reduserer det skattepliktige utbyttet i Norge. Det er viktig å merke seg at kildeskatten du betaler til utlandet beregnes av bruttobeløpet, før skjermingsfradraget i Norge er tatt hensyn til. Dette kan i enkelte tilfeller føre til at kildeskatten er høyere enn den norske skatten, og i slike tilfeller får du ikke nødvendigvis fullt fradrag for alt du har betalt ute.

Dobbelbeskatning i land uten skatteavtale

Selv om Norge har et bredt nettverk av skatteavtaler, finnes det land der vi ikke har slike avtaler, eller hvor avtalene er utdaterte. I disse tilfellene kan du bli trukket full kildeskatt (opptil 35-40 %) uten at du har krav på kreditfradrag i Norge i det hele tatt. Dette er den absolutte skattefellen. Investering i slike jurisdiksjoner bør unngås for utbytteorienterte investorer, med mindre det underliggende vekstpotensialet er så ekstremt at det rettferdiggjør det massive skattetapet.

I 2026 ser vi også at enkelte land har innført «digitale skatter» eller andre tilleggsavgifter på kapitalstrømmer ut av landet. Dette er ofte teknisk sett ikke kildeskatt i tradisjonell forstand, og de faller dermed utenfor skatteavtalenes beskyttelse. Å holde seg oppdatert på slike endringer er en del av den løpende risikoovervåkingen som kreves for en internasjonal portefølje. Min erfaring er at investorer som lykkes over tid, er de som har en «hvit liste» over land de investerer i, basert på skattemessig transparens og gunstige avtaler med Norge.

⚠️ Ekspertråd: Vær ekstremt påpasselig med utbytte fra land som Frankrike, Tyskland og Italia. Selv om det finnes skatteavtaler som skal begrense kildeskatten til 15 %, trekker disse landene ofte full sats (25-30 %) som standard. For å få den reduserte satsen på 15 %, må du ofte sende inn kompliserte, fysiske dokumenter signert av norske skattemyndigheter før utbetaling. Dersom du ikke gjør dette proaktivt, blir de «overskytende» 10-15 prosentene låst i et utenlandsk byråkrati som det kan ta år å få penger ut av.

🔍 Sjekkliste for utlandsutbytte

• Kontroller at du har fylt ut W-8BEN dersom du eier amerikanske aksjer.
• Vurder om utbytteaksjer utenfor EØS bør flyttes fra ASK til en ordinær VPS-konto.
• Verifiser at banken din har rapportert kildeskatt korrekt i postene for utenlandsinntekt.
• Sjekk om skatteavtalen med det aktuelle landet faktisk er 15 % (noen land har 0 % eller 10 %).
• Husk at du må kreve kreditfradrag det året utbyttet utbetales; det kan ikke «spares» til senere år på en personlig konto.
• Ved bruk av investeringsselskap (AS): Sjekk om du faller under unntaksmetoden for kildeskatt i enkelte jurisdiksjoner.
• Sørg for at du har dokumentasjon på valutakursen som ble benyttet ved omregning til NOK.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Hvorfor er kildeskatten ofte 15 % når den norske utbytteskatten er høyere?

Satsen på 15 % er standard-satsen i de fleste skatteavtaler basert på OECD-modellen. Tanken er at kildelandet skal få en rettferdig andel av skatten, mens bostedslandet (Norge) skal få resten. Ved å trekke 15 % kildeskatt og deretter 22,84 % i norsk skatt (etter kreditfradrag), ender man opp på den totale norske satsen på 37,84 % for 2026.

Kan jeg unngå kildeskatt ved å eie aksjer gjennom en aksjesparekonto?

Nei, kildeskatten trekkes av utbetalerlandets myndigheter før pengene når din konto, uavhengig av om det er en ASK eller VPS-konto. Forskjellen er at du på en ASK mister muligheten til å få fradrag for denne skatten i Norge det året den betales, noe som fører til dobbelbeskatning når du senere tar ut pengene fra kontoen.

Hva skjer hvis jeg har betalt kildeskatt i et land Norge ikke har skatteavtale med?

I slike tilfeller kan du normalt ikke kreve kreditfradrag i Norge. Du risikerer da full dobbelbeskatning. Du kan imidlertid søke om å få trekke fra den utenlandske skatten som en kostnad i din alminnelige inntekt, men dette er skattemessig mye mindre gunstig enn et direkte krone-for-krone fradrag i skatten.

Hvordan får jeg tak i W-8BEN-skjemaet?

De fleste moderne nettmeglere og banker tilbyr digital utfylling av W-8BEN direkte i deres handelsplattform når du kjøper amerikanske aksjer. Dersom banken din ikke tilbyr dette, må du laste ned skjemaet fra de amerikanske skattemyndighetenes (IRS) nettsider og sende det til din megler før utbyttedatoen.

Hvorfor rapporteres ikke all kildeskatt automatisk til Skatteetaten?

Norske banker rapporterer det de har oversikt over, men dersom du bruker en utenlandsk megler, rapporterer de ofte ikke til norske myndigheter i det hele tatt. Da må du selv legge inn alle opplysninger om utbytte og kildeskatt manuelt i skattemeldingen via RF-1147 for å unngå straffeskatt og dobbelbeskatning.

Hva er multiplikasjonsfaktoren i 2026, og hvorfor finnes den?

Multiplikasjonsfaktoren er på 1,72 i 2026. Den eksisterer for at den totale skattebelastningen på selskapsoverskudd (først 22 % selskapsskatt, deretter utbytteskatt på det resterende) skal tilsvare den høyeste marginalskatten på lønnsinntekt. Dette skal forhindre at det lønner seg for mye å ta ut arbeidsinntekt som utbytte.

Kan jeg få tilbake kildeskatt jeg har betalt i tidligere år?

Ja, du kan endre skattemeldingen din for de siste tre årene dersom du har glemt å kreve kreditfradrag. Du må da legge ved dokumentasjon som viser mottatt utbytte og bekreftelse på trukket kildeskatt fra din bank eller megler for hvert av de aktuelle årene.

Dekker utbyttefond kildeskatt for meg?

Nei, tvert imot. Utbyttefond betaler kildeskatt internt i fondet før utbetaling til deg, og du mister muligheten til å få fradrag for denne skatten privat. Dette gjør ofte direkteinvestering i enkeltaksjer eller norskeide fond mer skatteeffektivt for store porteføljer enn bruk av utenlandske fondskonstruksjoner.

Konklusjon

Internasjonal utbytteinvestering er en teknisk balansegang mellom søken etter global vekst og kampen mot unødvendig skattebelastning. I 2026 er nøkkelen til suksess å forstå at skatt ikke er en statisk utgift, men en variabel som kan påvirkes gjennom bevisste valg av kontotype og korrekt rapportering. Ved å flytte utbytteaksjer utenfor EØS fra aksjesparekonto til en ordinær VPS-konto, sikrer du deg retten til kreditfradrag og eliminerer risikoen for dobbelbeskatning. Videre er det helt avgjørende å være proaktiv med dokumentasjon som W-8BEN og verifisering av tallene i RF-1147 for å sikre at du ikke betaler mer enn nødvendig til fremmede stater.

En sunn portefølje krever at du beskytter din avkastning i alle ledd, fra selve utvelgelsen av selskaper til den endelige skattebehandlingen. For å sikre din økonomiske trygghet på flere områder, kan det også være klokt å se på hvordan du beskytter dine andre verdier, for eksempel gjennom en grundig guide om dyreforsikring, slik at uforutsette utgifter i hverdagen ikke tvinger deg til å realisere dine langsiktige utbytteinvesteringer på ugunstige tidspunkter. Mitt råd til den seriøse investor er å behandle skattemeldingen som en del av investeringsprosessen. Ved å implementere en korrekt struktur for dine utenlandske utbytter, sikrer du at din passive inntekt vokser med maksimal kraft år etter år. Kontroller dine beholdninger i dag og ta grep for å tette de skattemessige lekkasjene i din portefølje.

Ditt fremtidige overskudd avhenger av de tekniske valgene du tar i dag for å minimere skatte-lekkasjer i din portefølje. Ved å implementere en korrekt struktur for dine utenlandske utbytter, sikrer du at din passive inntekt vokser med maksimal kraft år etter år. Er du helt sikker på at du ikke betaler 15 % for mye i skatt på dine amerikanske aksjer akkurat nå?

Kilder

1. Aksjesparekonto-forskriften. (2024). Forskrift om aksjesparekonto og skattemessige virkninger. Hentet fra lovdata.no
2. Finansdepartementet. (2025). Prop. 1 LS (2025-2026) Skatter, avgifter og toll 2026. Hentet fra regjeringen.no
3. OECD. (2023). Model Tax Convention on Income and on Capital: Condensed Version 2023. OECD Publishing.
4. Skatteetaten. (2026). Veileder for kildeskatt og kreditfradrag (RF-1147). Hentet fra skatteetaten.no
5. Skatteloven. (1999). Lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven). Hentet fra lovdata.no